Muntlighet - samtale og retorikk i praksis

Muntlighet i skolen er vesentlig og viktig. Den er en av de grunnleggende ferdighetene, men er likevel ferdigheten som er mest underutvikla i skolen. I skolesammenheng er det lite retorisk utvikling.

Spesifikt om muntlighet:

- Er der og da - spontant, dårligere forberedelsestid

- Umiddelbarhet styrker muntlighet

- Klasseromsdialogen - sentralt for læreren

Avgrensning: 

vi må skille mellom muntlighet i undervisning og undervisning i muntlighet

på de minste trinnene bør muntlighet i undervisning vektlegges (holde muntlig tale i undervisningen).

Muntlighet i praksis:

- "Alle skal fram!" - det er blitt en skolepolitikk at "alle skal" ha f.eks et framlegg, men at dette kan tilrettelegges ved behov.

- støttende, men utkritiske lærere

- muntlighet er mer pinlig å ikke mestre enn skriftlighet. Kan "skylde" på å være dårlig til å skrive, men dårlig til å snakke?

- elevene stiller ikke spørsmål - mesteparten av alle framlegg er kjedelig - lite givende for klassen. Men framlegg kan være stilt til humor og å trekke til seg publikum.

- manglende eller usystematisk fokus på muntlig form - å skape framlegg utover faglig dybde (noe elevene velger selv), kan bidra til at den muntlige formen styrkes.

- ritualisering? Glemme hva som er meningen, men gjøre "at alle skal fram" til målet.

- utvikling av muntlighet bør være målet.

Forskjellige muntlige sjangre:

- hverdagssamtaler

- helklassesamtalen

- klasseromsdialogen

- monologen - framføring, presentasjon, framlegg

- ulike verkstedsøvelser

- på hvers av dette et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster (en annens tekst, sang, dikt, eventyr, og formidler selv) (hvis eleven velger selv teksten, blir det et enda høyere nivå dersom den begrunner valget).

Metaspråklig bevissthet:

forskjellen på tilegning og læring

utvikling fra her-og-nå-språk (nå) til der-og-da-språk (ettertid) forutsetter at det snakkes til/med barnet:

- handlignsplanleggende - hva som skal skje

- handlingsoppsummerende - hva man har gjort

- handlingsakkompagnerende - underveis setter ord på hva det dreier seg om

Å fortelle jeg-sentrert eller mottaker-sentrert

Å fortelle med eller uten dialogstøtte

Refererende og egentlig fortelling

Retorikk som erkjennelsesprosess og strategi (Kap.6)

- hverdagsspråket skal utfordres - kodeskifte

- planlegging mot et mål

- tydelige krav både før og etter

Retorikk:

- tidsbegrensning

- logos - femdeling av framlegget (innledning, tre punkter og avslutning)

- etos - troverdighet

- patos - følelsesmessig appel