Brødrene Løvehjerte er en bok skrevet av Astrid Lindgren, illustrert av Ilon Wikland og oversatt av Jo Tenfjord. Den ble utgitt for første gang i 1973.
Boka handler om brødrene Jonatan og Karl Løve. Karl, også kalt Karving, ligger for døden. Storebroren forteller ham om landet Nangijala som venter på ham etter han dør. Et fantastisk nydelig sted de skal bo sammen når tiden er inne. Det trøster Karl å høre det selv om han vet at han skal dø.
Men en kveld brenner trehuset brødrene bor i sammen med moren. Snarrådig og modig tar Jonatan den syke broren på ryggen og hopper ut av tredje etasje. Jonatan ble den som dro til Nangijala den kvelden. To måneder senere reiser Karl fra jorden og legger igjen en lapp til moren sin: "Gråt ikke mamma! Vi ses i Nangijala!".
På Ryttergården i Nangijala var det et skilt. "Brødrene Løvehjerte", sto det. Der bor Jonatan og Karl sammen med hestene Grim og Fjaler. Området de bor i heter Kirsebærdalen - og de elsker det nye hjemmet sitt. Dessverre trues freden av Tengil og Katla i Klungerdalen. Jonatan og flere fra Kirsebærdalen planlegger å redde Orvar - frihetskjemperen deres - og styrte Tengil og Katla. Karl vil ikke oppleve å miste broren sin igjen, og sammen leder de kampen for friheten.
Brødrene Løvehjerte er en god bok som egner seg til både høytlesing og lesing alene. Jeg tørr påstå boka passer for mellomtrinnet, siden temaene i boka er store og kanskje "ukjente" for de yngste. Boka handler om søskenkjærlighet, døden, frihet og forræderi - nokså mange store temaer, men likevel sentreres disse godt.
Selv har jeg aldri hatt noe forhold til Brødrene Løvehjerte. Jeg har verken lest boka, sett filmen eller blitt fortalt handlingen. Derfor var jeg spent på hva jeg ville synes om boka. Og den var... magisk! Jeg ble veldig positivt overrasket og likte alt ved boka. Handlingen, karakterene, skildringene og tematikken - en miks jeg falt pladask for. Det er tydelig jeg har gått glipp av denne i barndommen, og jeg setter pris på at jeg nå fikk opplevelsen mange før meg har fått. Denne anbefales på det sterkeste til både gutter og jenter, unge og voksne. En forutsetning kan være at leseren har sansen for fiksjon og fantasi fra før av - eller så kan kanskje denne boka være en vekker?
Min personlige mening er at variasjon i undervisningen er viktig på alle trinn, men at alt man gjør må rammes inn og struktures på en god måte. Slik sett er det ingen motsetning mellom variasjon og struktur, mellom mangfold og rytme/rutiner/repetisjon. Du kopler selv begrepene trygghet, struktur og variasjon. Hva sier pensumlitteraturen din om disse tingene, og hva tenker du om det som sies? Et spørsmål til: I hvilken grad kan man planlegge for en balanse mellom disse gjennom en lengre tidsperiode?
SvarSlettDet jeg umiddelbart tenker med begrepene trygghet, struktur og variasjon er at de sammen (men ikke alene ) utgjør god klasseledelse. Pensum sier at trygghet dannes gjennom relasjonsbygging mellom lærer og elev. Struktur i undervisningen kan også gi trygghet hos elevene. Avgrensede og konkrete rutiner og metoder i skolehverdagen kan skape bedre struktur (Ogden, 2009). Slik jeg har forsøkt å diskutere i teksten er variasjon nødvendig, men må tilpasses elevgruppa og hver enkelt. Bergkastet presiserer også dette. Det virker som klasseledelse har fått mye oppmerksomhet fra forfatterene de siste årene. Hva som utgjør god klasseledelse, blant annet trygghet, stuktur og variasjon, ser det ut til at mange forskere og forfattere er enige i.
SvarSlettDet siste spørsmålet ditt stusset jeg på over hva du vil høre. Men det jeg tenker er at det forutsetter at du som lærer kjenner elevgruppa. Du gir klare forutsetninger til elevene, er en tydelig voksen og motiverer elevene. Hvorvidt man planlegger en slik balanse er jeg usikker på. Planleggingen kan være mer ubevisst og bygge på empiri? Ved å prøve å feile, forsøke ulike undervisningmetoder og bygge et godt læringsmiljø tror jeg trygghet, struktur og variasjon kommer med erfaring.