I vår praksisklasse hadde elevene om aviser i tema (fag). To skoletimer skulle fylles av alle oss fire på praksisgruppa. For å sysselsette alle sammen valgte vi at elevene ble fordelt på fire grupper der de lagde sin egen avis. De fikk mange forskjellige aviser, saks, lim og ark. De fikk også tegne og skrive i avisen. Vi valgte å gi elevene få kriterier. Grunnen til dette var å ikke sette for høye krav, slik at kreativiteten forsvant. For oss var det viktig at elevene skulle ha det gøy i disse timene - derfor ga vi dem valgfrihet til hva avisa skulle inneholde. I stedet for å kreve at avisa skulle inneholde nyheter, vær, sport og etc, ga vi dem forslag til emner i avisa. Denne løsningen ga kreative og unike aviser med personlig preg fra hver elev. Vi så at ved å la oppgaven være for uhøytidelig moro arbeidet mange elever iherdig av indre motivasjon.
En annen faktor i vårt undervisningopplegg var gruppeinndelingen. Vi vurderte nøye hvilke elever som skulle på gruppe med hvem. Årsaken til at vi gjorde dette var at vi hadde gjort oss noen erfaringer om hvilke elever som ikke gikk overens med hverandre. I slike settinger er det viktig å kjenne elevene godt, og her fikk vi hjelp fra praksislærer. Sjalusi, dominans og smittende, negativ atferd er noen av forutsetningen vi tok høyde for i inndelingen av grupper. Hvis dette ikke hadde blitt gjort, kunne læringsutbyttet og undervisningopplegget fått et annet utfall - slik vi erfarte i et annet undervisningopplegg.
En annen årsak til at opplegget fungerte var at det var nøye planlagt. Vi diskuterte god tid i forveien hvordan undervisningopplegget skulle være. Vi lagde en utfyllende didaktisk relasjonsmodell og gjorde alle forberedelsene som trengtes. For eksempel å organisere klasserommet, ta med aviser og passe på å ha nok materiell. I tillegg gjorde vi elevene klar over hva de skulle gjøre før de gikk i friminuttet før timen startet. Da ble elevene nysgjerrige og gjorde seg noen tanker om hva som ventet dem. For noen elever virket det som at forkunnskapene ble aktivert, samt at den indre motivasjonen økte.
Det siste eksempelet jeg skal si noe om er å gi gode beskjeder og positiv kommunikasjon. Da timen begynte og elevene var på plass, ble det gitt tydelige beskjeder om hva som skulle skje. Videre da vi foreslo hva avisen kunne inneholde, var dette også skrevet på tavla. I følge Bergkastet (2009) er visuelle virkemidler og korte og presise beskjeder svært effektive. Denne erfaringen fikk vi også. Å gi for mange, uklare beskjeder kan skape uro og forvirring blant elever. Da arbeidet med avisen startet, gikk vi på praksisgruppa til hver vår elevgruppe. Her hadde vi ingen rolle for gruppa (redaktør f.eks), men vi fungerte som støttespillere. Vi ga positive kommentarer, tips og hjelp til hver enkelt på gruppa. Siden dette var en "fri" oppgave var det lett å kommentere elevenes sterke sider. Positiv oppmerksomhet og ros ga elevene mestringsfølelse.
Som tidligere nevnt er det flere årsaker til at et undervisningopplegg går som planlagt eller ikke. I dette opplegget valgte jeg å ta for meg de årsakene som spilte størst rolle. Likevel er sammensetningen av alle årsakene det som gir resultatet. Det er viktig å huske at selv den mest strukturerte og planlagte undervisningtime kan bli forstyrret av uforutsette hendelser. Krangling i friminuttet? Sykdom? IKT-svikt? Slike hendelser kan sette hele opplegget på hodet. En god lærer vil muligens ha forutsett muligheten for slikt, og derfor kunnet omdirigere undervisningen i situasjonen.
Har du noen kommentarer til teksten min? Har du noen erfaringer å dele med meg? Hva tenker du om at et undervisningopplegg "fungerer" eller "ikke fungerer"? Hva tror du menes med det?
Spørsmålet ditt: Hva tenker du om at et undervisningsopplegg "fungerer" eller "ikke fungerer" fant jeg interessant. Jeg trur en også kan bryte dette ned etter hva slags mål du har. Hvis målet ditt er rolige og oversiktlige overganger og dette er noe undervisningsopplegget var med på å medføre vil jeg fortsatt si det var vellykket selvom noe anneet kanskje ikke gikk som planlagt. Jeg tror det å se på en HEL time som vellykket kan være et vel stort mål. Hvertfall for oss i starten. Jeg tror også med mindre og fokuserte mål/fokus omeråder vil en få en mer effektiv refleksjon.
SvarSlettJeg er helt enig i det du skriver. I de fleste tilfeller vil kanskje faglig utbytte være det store målet på mellomtrinnet. På småtrinnet er det kanskje sosialt utbytte som er sentrert for en time. Få, konkrete mål vil kanskje gi en følelse av at undervisningsopplegger fungerte eller ikke.
SvarSlettNoe av det jeg lærte av praksis er å ha et åpent og et sjult mål. Det var en liten vekker for meg. Det å ha et mål for elevene, på tavla som f.eks er: Jeg kan plusse sammen ensiffrede tall. Men læreren kan ha et skjult mål som f.eks er: Elevene kan være klare til å jobbe innen 3 minutter. Her må så klart målet tilpasses individuelle klasser. Det synes jeg var svært spennende. Å sette skjulte mål for seg selv i f.eks klasseledelse.
SvarSlettSå spennende at du opplevde dette selv! Det må ha vært lærerrikt å erfare å legge opp til et tydelig og et skjult mål for elevene. I praksis opplevde vi at praksislæreren gjorde dette på en litt annen måte. Elevene var særlig trege til å komme inn etter pauser, og læreren oppretta et belønningssystem for å endre vanene deres. Noen elever var bevisste over dette, andre ikke. Derfor fungerte dette som et skjult mål hos noen.
SvarSlett