I vår praksisklasse har vi
observert at det er et godt læringsmiljø. Dette begrunnes også i noen av mine
tidligere blogginnlegg fra praksis. I dette innlegget skal jeg si noe om hvilke
strategier læreren bruker for å skape et godt læringsmiljø.
Flere av strategiene, eller
metodene som jeg videre vil kalle det, er det lærerens ansvar å bruke. Andre metoder hviler på ledelsen. For eksempel sosial læreplan er et grep fra ledelsen som arrangeres for hele skolen og alle elevene. Målene i den sosiale læreplanen varierer fra uke til uke og går på hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre, seg selv, voksne. Dette bidrar til et kollektivt godt læringsmiljø når det felles sosiale målet er i fokus. Igjen bidrar dette til trivsel, noe jeg mener er sterkt knyttet til et godt læringsmiljø.
Andre metoder som ledelsen eller trinnet brukte var lekegrupper, årstidsgrupper og guttegrupper og jentegrupper. Dette foregikk hovedsakelig i 1. klasse siden behovet var større da, men ved flere anledninger kan dette brukes på eldre trinn også. Det er blant annet egne trivselsledere på hvert trinn som har ansvaret for å arrangere lek og moro i friminuttene. Dette er en metode som bidrar til å samle elevene, la de bli kjent med hverandre og at de skaffer seg nye venner.
Læreren er ansvarlig for å skape et godt læringsmiljø for sine egne elever. For å oppnå dette er det mange metoder en kan bruke - og noen av disse så vi i praksis. Blant annet hadde læreren et veldig godt skole-hjemsamarbeid med elevenes foreldre. Vi fikk inntrykk av at ved å ha en god tone med foreldrene vil elevens beste bli fulgt på skolen og læringsutbyttet og læringsmiljøet kan derfor bli godt.
- Andre metoder læreren brukte var å ha "hemmelig venn" og "vennepar" for elevene. Det går ut på at eleven får en hemmelig venn som h*n skal gi positiv oppmerksomhet, uten å avsløre seg selv. Vennepar er lagt opp til at de skal forsøke å bli bedre venner og lese sammen i friminuttene.
- Fra 1. klasse har praksislæreren tatt vare på "Per Bamse" - en klassebamse som er med elevene hjem i helgen etter tur. Det eleven og Per Bamse har gjort skrives i en bok som leses høyt for klassen. Dette er en hyggelig aktivitet som gir trivsel i klassen, noe som videre bidrar til et godt læringsmiljø.
- Et annet tiltak som praksislæreren har gjort for å få et godt læringsmiljø, er et belønningsystem. Dette trådde i kraft mens vi var i praksis og pågikk i to uker. Det var et gjennomgående problem at elevene kom sent inn til timen etter friminutt, noe som hindret at timen kom raskt i gang. Derfor fikk elevene et klistremerke dersom de kom inn innen fem minutter til hver friminutt. Berkastet (2009) forteller at belønning kan fungere kollektivt og overfor enkeltelever for å endre faglig eller sosial prestasjoner. Å lage belønningssystem som fungerer for det man ønsker kan være krevende. Likevel så vi at dette tiltaket fungerte veldig bra og ga elevene mer læring i klasserommet - og videre et godt læringsmiljø.
- Læreren hadde dekorert klasserommet på en slik måte at det hadde et hyggelig miljø. Omgivelsene var dekket av farger og mønstre av plakater, tegninger og bokormer. Dette bidro til at elevene fikk en hyggelig atmosfære å lære i. Som tidligere nevnt; trivsel knyttes til et godt læringsmiljø.
Andre metoder som ledelsen eller trinnet brukte var lekegrupper, årstidsgrupper og guttegrupper og jentegrupper. Dette foregikk hovedsakelig i 1. klasse siden behovet var større da, men ved flere anledninger kan dette brukes på eldre trinn også. Det er blant annet egne trivselsledere på hvert trinn som har ansvaret for å arrangere lek og moro i friminuttene. Dette er en metode som bidrar til å samle elevene, la de bli kjent med hverandre og at de skaffer seg nye venner.
Læreren er ansvarlig for å skape et godt læringsmiljø for sine egne elever. For å oppnå dette er det mange metoder en kan bruke - og noen av disse så vi i praksis. Blant annet hadde læreren et veldig godt skole-hjemsamarbeid med elevenes foreldre. Vi fikk inntrykk av at ved å ha en god tone med foreldrene vil elevens beste bli fulgt på skolen og læringsutbyttet og læringsmiljøet kan derfor bli godt.
- Andre metoder læreren brukte var å ha "hemmelig venn" og "vennepar" for elevene. Det går ut på at eleven får en hemmelig venn som h*n skal gi positiv oppmerksomhet, uten å avsløre seg selv. Vennepar er lagt opp til at de skal forsøke å bli bedre venner og lese sammen i friminuttene.
- Fra 1. klasse har praksislæreren tatt vare på "Per Bamse" - en klassebamse som er med elevene hjem i helgen etter tur. Det eleven og Per Bamse har gjort skrives i en bok som leses høyt for klassen. Dette er en hyggelig aktivitet som gir trivsel i klassen, noe som videre bidrar til et godt læringsmiljø.
- Et annet tiltak som praksislæreren har gjort for å få et godt læringsmiljø, er et belønningsystem. Dette trådde i kraft mens vi var i praksis og pågikk i to uker. Det var et gjennomgående problem at elevene kom sent inn til timen etter friminutt, noe som hindret at timen kom raskt i gang. Derfor fikk elevene et klistremerke dersom de kom inn innen fem minutter til hver friminutt. Berkastet (2009) forteller at belønning kan fungere kollektivt og overfor enkeltelever for å endre faglig eller sosial prestasjoner. Å lage belønningssystem som fungerer for det man ønsker kan være krevende. Likevel så vi at dette tiltaket fungerte veldig bra og ga elevene mer læring i klasserommet - og videre et godt læringsmiljø.
- Læreren hadde dekorert klasserommet på en slik måte at det hadde et hyggelig miljø. Omgivelsene var dekket av farger og mønstre av plakater, tegninger og bokormer. Dette bidro til at elevene fikk en hyggelig atmosfære å lære i. Som tidligere nevnt; trivsel knyttes til et godt læringsmiljø.
Vår praksislærer presiserte flere ganger at å arbeide mot et godt læringsmiljø må skje når du møter elevene for første gang. Enten du er kontaktlærer, timelærer eller assistent, må relasjonene til elevene skapes tidlig. Dette er den voksnes ansvar selv om kommunikasjonen må være toveis. Å skape gode relasjoner mellom læreren og eleven er et kontinuerlig arbeid, i følge Bergkastet (2009). Elevene må føle seg trygge på personen de skal møte hver dag, og denne tryggheten må også skapes av læreren. Det er regler og rutiner, gode relasjoner og trygghet som skaper et godt læringsmiljø. Vi synes at praksislæreren mestret dette godt. Derfor var det også tydelig at vi har observert at praksisklassen har et godt læringsmiljø.
Er du enig i påstandene mine? Synes du strategiene/metodene jeg nevnte var gode eksempler, eller "selvfølgelige"?
Er du enig i påstandene mine? Synes du strategiene/metodene jeg nevnte var gode eksempler, eller "selvfølgelige"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar