Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Hvordan tilrettelegger læreren for læring? Dette spørsmålet omfatter hva læreren konkret gjør for sine elever, samt hva ledelsen gjør for å ivareta likeverdet i skolen. Å tilrettelegge for læring i skolen kan forklares med at opplæringen skal tilpasses etter evnene og forutsetningene eleven har. Tilpasset opplæring er derfor et sentralt begrep i denne settingen. I Stortingsmelding nr 31, Læring i skolen, sies det at tilpasset opplæring er et virkemiddel med hensikt i å legge til rette læring for alle elever. Uansett evner og forutsetninger skal elevene utnytte sitt potensial for læring. (La stå! 2009). Hvordan jeg i praksisgruppa har opplevd dette i praksis utdypes under.

På vår praksisskole har vi observert hvordan ledelsen samt praksislærer har tilrettelagt læring for elevene. Siden vi har observert læreren mest, har vi naturligvis flere eksempler fra vår praksislærer framfor ledelsen. I vår praksisklasse så vi at læringen var basert på elevenes forutsetninger. Blant annet var det elever med spesialundervisning og tilpasset opplæring. Disse hadde egne leselekser og mattelekser tilpasset deres forutsetninger. En elev med spesielle behov fikk paragraf 5.1-timer (spesialundervisning). Disse faglige forutsetningene synes vi ble godt tilrettelagt og fulgt opp av læreren. Likevel er det ikke bare faglige forutsetninger læreren må ta høyde for i en klasse. I vår praksisklasse var det flere sosiokulturelle forutsetninger å ta hensyn til. Blant annet elever som ikke kom overens, som demotiverer hverandre eller er sjalu på hverandre. Læreren tilrettela læringen for disse ved å vurdere plasseringen av elevene (en-og-en, to-og-to eller gruppe), oppgaver i gruppe eller individuelt, variasjon tilpasset elevgruppa og hver enkelt og å bruke elevenes interesser som motivasjonskilde. Også ved gruppeinndelinger tok læreren høyde for faglig nivå og/eller sosiale forutsetninger.

Vi observerte også at praksislæreren praktiserte refleksjon for læring. I følge dette sitatet er evnen til refleksjon viktig for bedre læring.

"Det er lite som tyder på at elever lærer best ved å bare å arbeide med individuell oppgaveløsing. [...]. Hvis læring i skolen også skal omfatte forståelse, sosial og kulturell kompetanse, utvikling av læringsstrategier, medvirkning og andre overordnede forhold, må elevene gis anledning til å reflektere over det de lærer og skal lære, og arbeidsmåtene i klasserommet må legges opp deretter." (La stå! 2009:216)

Jeg ble overrasket over at noen elever i en 2. klasse klarte å reflektere over egen læring og et undervisningopplegg. Ikke alle elevene kunne begrunne og reflektere, men det er likevel positivt at elevene blir gitt anledning til å medvirke i opplæringen. Å starte tidlig med slik refleksjon kan hjelpe elevene med å forstå bedre hvorfor læreren gjør det den gjør og hvorfor de bør følge lærerens opplæring.

Vi har observert mindre av områdene der ledelsen er ansvarlig for læringen. Grunnen til dette er at vi har fått mer fokus på lærerens rolle enn skoleledelsen under praksisen. Forhåpentligvis utdypes det senere i praksisen. Det vi har rukket å observere er blant annet at det er tilrettelagt egne lesekurs for elever med lesevansker. Disse er plassert etter nivå - alderen spiller derfor ingen rolle. Lesekurset bidrar til et intensivt drypp i leseopplæringen tilpasset deres nivå og forutsetninger. Et annet tilbud er GNO, grunnleggende norskopplæring. Dette praktiseres på flere skoler og tilbys fremmedspråklige elever med et annet morsmål. Elevene blir kartlagt om de har ingen eller lite norskkunnskap og blir gruppert etter opplæringsbehov. GNO vektlegger opplæring i ord-, begreps- og innholdsforståelse, syntaks og kommunikasjon. Det siste tilbudet vi har observert er grovmotorisk fysisk aktivitet. Det knyttes ikke konkret til læring, men kan avgjøre læringen til eleven over tid. Grovmotorikk trener de store kroppsmusklene og bidrar til at blant annet balansen utvikles. Elever i vår praksisklasse er med i disse timene på grunn av konsentrasjonsproblemer. Vår praksislærer forklarer at å frigjøre energi og øve på å motta beskjeder bidrar til bedre læringen hos disse elevene. Å tilrettelegge for elever i "gråsonen", altså uten diagnoser eller konkrete lærevansker, er viktig for å ivareta likeverdet.

Har du noen kommentarer til det jeg har skrevet? Har du observert en lærer (eller ledelsen) la være å tilrettelegge læringen sine elever? Jeg tørr påstå det i løpet av de siste tiårene har blitt en økt trend på tilpasset opplæring, likeverdet i skolen og læringsutbytte. Selv husker jeg ikke mange tilfeller der medelever på barneskolen fikk egne lekser eller ble tatt ut i timen. "Ingen" hadde ADHD, lese- og skrivevansker eller andre forutsetninger. Disse elevene var helt sikkert tilstedet, men terskelen for å ta fatt i utfordringene var annerledes før? Hvilke tanker har du rundt påstanden min?